Hva betyr det å Praktisere Fenomenologi?

Begrepet fenomen er gresk og betyr fremtredelse eller det som viser seg selv. Fenomenologi er metodologisk sett en del av dagens naturvitenskaplige fremgangsmåter; observasjon – hypotese – empiri - resultat – ny hypotese. Dette kan settes i kontrast til introspeksjon, som er egen observasjon (av et individ) av egen tanker, følelser, stemninger etc. Dette er en ren subjektiv metode og den tar ingen hensyn til ytre faktorer eller den ytre verden. Målet i fenomenologi er å gå ut over (transcendere) de innebygde forutsetninger og dommer som ligger i all tradisjonell teori (som i tradisjonell psykologi, fysiologi og epistemologi), for så å beskrive det som befinner seg forut for refleksjon. Fenomenologi i psykoterapi er praksis orientert. Det handler om væren og gjøren her og nå, og ikke om teorier og diskusjoner. Fenomenologisk undersøkelse skjer i samhandling mellom klient og terapeut.

Hva er hensikten med fenomenologisk terapi?

Først og fremst tilbyr den ulike midler for å utforske, avklare og konfrontere forståelsen av ens eget liv. Hvilke erfaringer, følelser, begrensninger og muligheter, som finnes, innbilt og reelt, hos den enkelte. Eksistensiell psykoterapi bygger på den konkrete og praktiske disiplinen – den systematiske fenomenologiske beskrivelsen.

Enkelte terapeutiske retninger har den holdning at (eksistensielle) kriser, som for eksempel sorg, er noe som bør behandles terapeutisk. I enkelte tilfeller kan dette muligens være på sin plass, men de fleste mennesker vil møte kriser, sorg og død uten å behøve behandling. Det samme kan sies om å beherske ”dødsangst. Det å skulle imøtekomme angsten og ønske den velkommen, som et tegn på vår eksistens (her i verden) og vår villighet til å innta sannheten, om vår egen forgjengelighet, representerer en revolusjonerende vending for psykoterapien, for som van Deurzen uttrykker det;  ”Psykoterapeutisk teori viser ofte til angst som et tegn på patologi. Ved å fastholde at det er den egentlige tilværelsens sine qua non, legges det også opp til en fullstendig nytenkning rundt psykoterapeutisk teoridannelse. Det stilles dermed et konkret spørsmål til antagelsen om at terapi handler om behandling mot helbredelse; det viser snarere at terapi dreier seg om å et individuelt ’mot’ til å stå frem overfor tilværelsen sår og motgang”.

Husserl

Fenomenologisk metode ble utviklet av Husserl som en deskriptive undersøkelse av essens og bevisst erfaring, spesielt intensjonal erfaring   (Ideas I,§§ 33-34). Han definerte bevissthet som ren rasjonell mental aktivitet. Han utviklet en teori om bevisstheten essensielle struktur forstått som de deler og øyeblikk av mental aktivitet som foregår i bevisstheten.

Husserl kalte disse egenskaper for Essence eller eidos (gresk; form). De egenskapersom bidrar til at vår bevissthet blir seg bevist objektene). Fenomenologi er for Husserl studiet av forskjellige opptredener av objektene, deres noemata.

I 1906 utviklet Husserl  ideen om  transcendental reduksjon, eller Epoche, og utviklet fenomenologien i en idealistisk retning. Begrepet reduksjon er brukt for å beskrive systematikken i fenomenologien.

Epoché er når vi utøver reduksjon, avviser vi den naturalistiske holdninger, den som tar verden for gitt, og tar istedenfor i bruk den fenomenologiske holdingen eller snarere en transcendental holdning. Dette inkluderer en forståelse av bevisstheten som rettet mot et fenomen eller et objekt. Bevissthet er bevissthet om noe, og hvorvidt dette noe eksisterer eller ikke, er av mindre betydning. Men det er et paradoks at jeg er en del av den samme verden som min forståelse er. Dette innebærer at verden som fenomen fremstår for meg kun gjennom min egen erfaring, og er umulig å separerer fra denne erfaring. Hvordan kan jeg da foreta en analyse eller undersøkelse av denne verden på et objektivt grunnlag? Jeg vil aldri bli i stand til å trekke en slutning eller foreta en beslutning om eksistensen av fenomenene atskilt fra min egen erfaring, mine holdinger, mine sannheter o.lign. Dette er et av problemene i terapi og selvsagt også i filosofisk praksis. Hvordan kan vi få en samtalepartner til å se sin virkelighet, sine holdninger etc. på en nøytral måte?

Husserls forsøk på å konstruere en overgripende teori for all vitenskap vil sannsynligvis aldri lykkes. En av våre mest betydningsfulle bidrag til sosiologien, Berger and Luckmanns bok , The Social Construction of Reality, er sterkt influert av fenomenologi.  De anser denne metoden for å være den beste til å fremsette og klargjøre en vitenskapelig forståelse av den prosessen som går forut for mening i hverdagslivet.

Fenomenologisk metode har en sterk innflytelse på f.eks. hvordan vi dømmer et kunstverk eller om noe er kreativt. ”Det å beskrive ting og opplevelser slik vi erfarer dem fra et subjektivt ståsted, er samtidig å beskrive den form for bevissthet vi opplever objektet eller fenomenet, måten de fremstår eller fremtrer for oss på.

Husserl skilte mellom en naturalistisk holdning og en transcendental eller fenomenologisk holdning til verden. Den naturalistiske holdningen inntas når vi forholder oss til objekter i verden, slik som personer, fysiske ting, opplevelser eller handlinger og egenskaper ved disse som vanligvis deles av andre.

Noema er nøkkelen til å forstå Husserls fenomenologi. Noema har to komponenter; (1) ´objektets mening´ som bidrar til å integrere de ulike delene av våre erfaringer, til erfaringer av egenskapene til objektet. (2)  ´Thetic´ komponenten som differensierer ulike handlinger som f.eks . det å erfare et objekt fra det å huske det eller tenke på det.

Gjennom persepsjon er det noema som jeg bruker, begrenset av mitt sensoriske system, men begrensingen er ikke avgrenset av kun en mulighet. Jeg kan oppfatte eller erfare en mann, men senere innse at det var en dukke, med dertil påfølge skifte i noema.  Mens jeg fremdeles trodde det var en mann, hadde jeg visse forventinger og disse er inkludert i noema. Fenomenologi kan således sies å være en undersøkelse av nettopp noema. I henhold til Husserl, kan vår bevissthet undersøke noema ved å rette vår oppmerksomhet mot det.

Husserl skilte mellom (1) vanlig dagligdags oppfattelse og (2) fenomenologisk oppfattelse av verden. Den første oppfattelsen kan ises å være nærmest blindhet uten evne til å se verden slik den er. Vi kan sammenlikne det med parabelen, hvor seks blinde menn skal beskrive en elefant. Hver og en beskriver den delen av elefanten de nettopp da beføler, og fra sitt utgangspunkt trekker den slutningen at resten av elefanten ser likedan ut. Likeledes beskrives elefanten alltid i termer av noe annet enn, som en elefant i seg. 

Men hva betyr ”en ting i seg selv”? Hva er et fenomen? Hva er en erfaring?  Det finnes ingen entydige svar på dette. For Husserl var intuisjon en vesentlig kilde til erkjennelse for intuisjonen er alltid opptatt med virkeligheten. For ham var intuitive handlinger likestilt med persepsjon, hukommelse, følelser og imaginasjon eller forestillingsevner.

I psykoanalysen defineres intuisjon som en del av det underbevisste. I humanistisk tradisjon defineres det som blant annet empati. Å gå til fenomenet selv, var for Husserl en metode for å definere objektet eller fenomenet, ved hjelp av blant annet intuisjonen og intensjonalitet.

I terapi handler intensjonalitet om å rekreere, gjenskape eller dekonstruere mening. Det er å teste erfaring mot virkelighet. Det er å sammenlikne det som erfares mot hvordan det erfares, slik at distinksjonen mellom hva som oppleves noema, og hvordan det oppleves noesis, trer tydeligere frem.

Eksistensialistisk fenomenologi via Heidegger

I henhold til Heidegger har vi alle bruk for å utnytte den enestående muligheten som tilbys gjennom lidelse. Gjennom lidelse, sorg og angst kan det være mulig å komme frem til en dypere innsikt og en ny visjon om seg selv. (mer om Heidegger)

Referanser:

Adams, M. (2001)  Practising Phenomenology – Some Reflections and Considerations. Journal of the Society for Existential Analysis, 2001 Vol.12 1 Beginnings.

Berger P.L. & Luckmann T. (1999) Den samfunnskabte virkelighed / The Social Construction of Reality, Lindhardt og Ringhof, Denemark

Van Deurzen, E. (1999) Eksistentielle dimensioner i psykoterapi (Everyday Mysteries – Existential Dimensions of Psychotherapy 1997), Hans Reitzels Forlag, Copenhagen, Danmark

Macquarrie, J (1972) Existentialism, Penguin Books, UK

Schultz, D.P. & Schultz S.E. (1992) A history of Modern Psychology, (5 th ed) Hartcourt Brace Jovanovich, Inc.

Smith, B & Smith, D.W. (1995) The Cambridge Companion to Husserl, Cambridge University Press,

Spinelli , E. (1989), The Interpreted World – an Introduction to Phenomenological Psychology, SAGE Publication, Ltd.

Stern, D. (1985) The Interpersonal World of Infant, NY Basic Books