Tekstboks: Filosofisk Ressurs
Etablert i 1999

Den opprinnelige greske roten av ordet terapi er verbet therapeuo, som betyr å tjene. Terapeuten kan betraktes som en tjener i livets prosess og denne prosessen inkluderer både gleder, sorger og smerte.

 

En eksistensielle psykoterapeut har i tillegg til sitt filosofiske rammeverk, en fire års faglig teoretisk og praktisk utdannelse, som inkluderer teoretiske områder som psykopatologi, psykodynamikk, psykoanalyse samt andre terapeutiske retninger.

Teori (250 timer), egenterapi (150 timer) og praksis (450 timer) gis under faglig veiledning av godkjent psykiater eller psykolog med eksistensiell orientering (godkjent av UKCP, United Kingdom Council for Psychotherapy).

I eksistensiell og fenomenologisk terapi tas symptomer på alvor. Symptomer er noe som kan undersøkes fenomenologisk og er som ofte et underliggende fenomen, om ikke nødvendigvis en årsak eller forklaring. Det å forstå meningen i symptomene, undersøke dem hermeneutisk snarere enn analytisk, vil være et verktøy til å avklare situasjonen. Det handler om å beskrive og ikke forklare eller analysere det som sies.

Ingen – hvordan – spørsmål brukes, strategisk,  kun –hva – spørsmål.

 

Eksistensiell Psykoterapi

 

Eksistensiell psykoterapi er en av mange terapeutiske orienteringer og bygger teoretisk på eksistensiell filosofi, fra Nietzsche, Kierkegaard, Husserl, Heidegger og mange andre. Terapiretningen kan sies å være en praktisk applikasjon av filosofi og fenomenologi. Det er kun gjennom praktisk bruk av teoretiske prinsipper i den reelle verden at vi oppdager eller ser deres relevans. Eksistensiell psykoterapi hører inn under humanistisk psykologi.

 

Eksistensiell terapi går ut på å utforske, avklare og konfrontere forståelsen av ens eget liv. Hvilke erfaringer, følelser, begrensninger, valg og muligheter som finnes, innbilte, ideelle og reelle hos den enkelte. Eksistensiell psykoterapi bygger på den konkrete og praktiske disiplinen – den systematiske fenomenologiske beskrivelsen og undersøkelsen av fenomener i tilværelsen.

 

En eksistensiell eller fenomenologis terapeut fungerer som en guide og en tjener gjennom individets eksistensielle angst, gjennom det å være et menneske. Målet er ikke at livet nødvendigvis blir lykkeligere, men at det blir mer levelig. Man må lære seg å leve med alle paradokser og den usikkerhet som det ligger i det å leve, på vei mot døden. Målsetningen er å tåle å leve mer nært selve livet her og nå.

 

Fenomenologi er en forskningsmetode som gjennom en systematisk undersøkelse av verden og dens fenomener, gir oss muligheten til å  finne ut noe om oss selv og verden vi lever i. Dette innebærer å undersøke et fenomen gjennom ulike stadier og bygge opp et konsistent bilde av dette og vår forståelse av verden.

 

Begrepet fenomen er gresk og betyr fremtredelse eller det som viser seg selv. Fenomenologi er metodologisk sett en del av dagens naturvitenskaplige fremgangsmåter; observasjon – hypotese – empiri - resultat – ny hypotese. Dette kan settes i kontrast til introspeksjon, som er egen observasjon (av et individ) av egen tanker, følelser, stemninger etc. Dette er en ren subjektiv metode og den tar ingen hensyn til ytre faktorer eller den ytre verden.

 

Målet i fenomenologi er å transcendere eller gå ut over de innebygde forutsetninger og dommer som ligger i all tradisjonell teori (som i psykologi, fysiologi og epistemologi), for så å beskrive det som befinner seg forut for refleksjon.

 

English

 

Existential Psychotherapy

The existential approach is first and foremost philosophical. It is concerned with the understanding of people's position in the world and with the clarification of what it means to be alive. It is also committed to exploring these questions with a receptive attitude, rather than a dogmatic one: the search for truth with an open mind and an attitude of wonder is the aim, not the fitting of the client into pre-established categories and interpretations.

The existential approach considers human nature to be open-ended, flexible and capable of an enormous range of experience. The person is a constant process of becoming. I create myself as I exist. There is no essential, solid self, no given definition of one's personality and abilities.

Existential thinkers avoid restrictive models that categorise or label people. Instead they look for the universals that can be observed transculturally. There is no existential personality theory which divides humanity up into types or reduces people to part components. Instead there is a description of the different levels of experience and existence that people are inevitably confronted with.

Extracts taken from "Existential Therapy" (Chapter 8) by Emmy van Deurzen In Dryden, W (ed) Individual Therapy: A Handbook (1990)

Further Existential Reading:

Cohn, H. (2002) Heidegger and the Roots of Existential Therapy, London: Continuum.

Cohn, H. (1997) Existential Thought and Therapeutic Practice, London: Sage.

Cooper,M. (2003) Existential Therapies, London: Sage.

Corey, G. (1986) Theory & Practice of Counselling and Psychotherapy, New York: Brooks/Cole.

Corsini, R.J. (ed) Current Psychotherapies, Atasca, Illinois: F.B. Peacock.

Deurzen, E. van (1998) Paradox and Passion in Psychotherapy, Wiley: Chichester.

Deurzen, E. van (1997) Everyday Mysteries, London: Routledge.

Deurzen, E. van (1996) Existential Therapy, in W. Dryden (ed.) Handbook of Therapy, London: Sage

Deurzen, E. van (2002) Existential Psychotherapy and Counselling in Practice, London: Sage

Yalom, I. (1980) Existential Psychotherapy, New York: Random House.

Yalom, I. (2002) The Gift of Therapy, New York: Harper Collins Publishers