Mer info om Filosofisk Praksis

I mer enn 2000 år har filosofien hjulpet mennesker til å søke svar på sine eksistensielle spørsmål. Filosofisk Praksis bygger sin holdning til mennesket på tre pilarer: viljens frihet, viljen til mening, og livets mening. Metoden som brukes i filosofisk veiledning kalles den majeutiske metode, dvs fødselshjelp-metoden, som stammer fra (og ble praktisert av) Sokrates. Hans oppgave var gjennom dialogen å få samtalepartneren til å føde sine egen indre visdom.  Flere filosofer har gjennom tidene sett på filosofi som en alternativ terapiform. Platon veiledet Dionysos II fra Zyracruse. Aristoteles var lærer for Aleksander Den Store. Descartes veiledet Dronning Christina av Sverige. Locke var rådgiver hos Jarlen av Shaftsbury. Filosofer som rådgivere eller veiledere er historisk sett, ikke noe nytt.  

Filosofisk Praksis karakteriseres av en metodisk tilnærming, med det formål å hjelpe deg til å tolke din livsfilosofi, som uttrykkes gjennom ditt «syn-på-livet». I Filosofisk Praksis kartlegges og utforskes de filosofiske implikasjoner av dine forskjellige hverdagslige holdninger og oppfattningen om deg selv og virkeligheten. Dine verdier, følelser, preferanser, håp, drømmer, fantasier, forestillinger, osv. Med andre ord, du inviteres til å reflektere rundt ditt liv og dine erfaringer. Hva er viktig for deg i dag og hvilke utfordringer står foran deg?

Filosofisk Praksis i sin moderne form oppsto i Tyskland og Holland på begynnelsen av 1980- tallet. I dag arbeider flere hundre filosofer over hele verden som filosofiske praktikere

Filosofisk Praksis er samtalekunst praktisert av utdannede filosofer, som her i Norge, i tillegg har en utdannelse i filosofisk praksis og eksistensiell veiledning, gjennom Norsk Selskap for Filosofisk Praksis.  

Noen oppsøker filosofisk praksis for å få avklart sine verdier og holdinger, andre fordi de står foran et vanskelig etisk valg, eller må lære seg å leve med et moralsk dillemma. Andre ønsker å lære mer om filosofi. Mange kommer fordi de opplever en  livskrise i forbindelse med arbeid, samliv eller andre forhold. I filosofisk praksis gis hjelp til å snakke igjennom, bearbeide og avklare problemer og holdinger. Likeledes legger vi vekt på tid til refleksjon.

Med en filosofisk praktiker kan du få hjelp til å tenke igjennom kortsiktige og langsiktige konsekvenser av ulike valg og handlinger, samt tenke igjennom hvilke verdier og holdninger som er viktige i livet ditt. Men filosofisk praksis egner seg også for mennesker som bare trenger å ha en aktivt lyttende person som samtalepartner. Eller for dem som rett og slett trenger meningsfulle samtaler med en innsiktsfull og erfaren samtalepartner

Prinsippet om filosofisk livsfortolkning er å ta i bruk et abstrakt rammeverk som fortolker strukturen og de filosofiske implikasjonene av den konsepsjon du har om deg selv og din egen virkelighet. Prinsippet om filosofisk livsfortolkning bidrar til å gjøre din egen forståelse av verden fornuftig og kanskje mer klarsynt. Med en Filosofisk Praktiker kan du få hjelp til å tenke igjennom både kortsiktige og langsiktige konsekvenser av ulike valg. Eller du kan drøfte utbrenthet, jobbproblemer, samlivsproblemer etc. Du kan også diskutere etiske problemer og andre verdikonflikter. Eller du kan reflektere rundt vennskap, frihet og andre temaer som opptar deg i hverdagen.

Filosofens jobb skal være å bidra til forløsning av innsikt gjennom dialog, og ikke være en leverandør av sannheter for hva det vesentlige innebærer. De fleste Filosofiske Praktikere arbeider med veiledning mot enkeltindivider og deres problemstillinger. Filosofi er relevant for dagliglivet fordi dagliglivets aktiviteter, følelser/emosjoner, valg, håp, planer etc. kan tolkes som uttrykk for egen identitet.

Min erfaring er at enkelte klienter har hatt utbytte av Filosofisk Praksis parallelt med terapi gjennom f.eks. en psykolog, fordi i Filosofisk Praksis blir vanskelige problemområder abstrahert og dermed mer ufarliggjort. Ved å betrakte et personlig problem fra en intellektuell og abstrakt  synsvinkel, tas problemet frem i lyset uten at du går inn i de underliggende følelsene. Dette viser at Filosofisk Praksis ikke nødvendigvis har terapeutisk effekt, men kan igangsette en terapeutisk prosess. Den følelsesmessige siden av problemet forsvinner ikke ved at dette behandles abstrakt, men Filosofisk Praksis kan bidra til at hendelser, som har vært følelsesmessige og svært vanskelige (og at du derfor tidligere ikke har ønsket å snakke om disse), tas opp til diskusjon. Dette kan igjen sette i gang en følelsesmessig reaksjon, som da bør bearbeides sammen med en utdannet psykoterapeut. På denne måten kan Filosofisk Praksis og ulike former for psykoterapi eksistere som supplerende virksomheter og ikke nødvendigvis være i konkurranse med hverandre.

En Filosofisk Praktiker ser på den annen  (person) som de facto fri, som et selvstyrende og autonomt individ. Dette er en metodisk forutsetning, som gir visse føringer på hvordan man forsøker å hjelpe klienten til å se seg selv. Blant annet fører det til at Praktikeren ser bort fra klientens fortid som kausalt bestemmende for dennes nåtid.