Tekstboks: Filosofisk Ressurs
Etablert i 1999

Hva kan en Sokratisk Dialog lære deg?

Det vi kan lære er at det er nødvendig å trå forsiktig når man søker svar på spørsmål som for eksempel "Hva er kjærlighet"  eller "Hva er frihet". Det er ikke sikkert at det mulig å komme frem til et enkelt entydig svar på hva kjærlighet  eller frihet  er. Med enkelt og entydig menes her et relativt kort svar, som passer like godt i alle situasjoner og for alle mennesker. På forhånd vet vi ikke om det er mulig å finne et felles svar. Det kan vi først si noe mer om etter at vi har prøvd. Det å prøve å søke svar på slike spørsmål kan lære oss mye. Men det gjelder at vi gir oss god tid og ikke prøver å presse frem forhastede svar eller konklusjoner. En Sokratisk Dialog kan ta opptil 25 timer.  

Den Sokratiske Dialogens temaer

Temaer det kan være hensiktsmessig å undersøke gjennom Sokratisk Dialog kan være av typen:  - Hva er frihet?  - Hva er sannhet - Hva er kjærlighet? - Hva er tillit?  Det finnes ingen grense for temaer som kan behandles, men en forutsetning er at en av gruppens deltagere er i stand til å gi et konkret egen erfart eksempel eller historie, som omhandler det temaet gruppen velger å ta opp til behandling.

Hva er en Sokratisk Dialog?

I sin moderne form avviker Sokratisk Dialog fra Platons beskrivelse av Sokrates fremgangsmåte i antikkens Athen, ved at dette er en gruppeprosess hvor deltagerne sammen, nøye og grundig, behandler et spørsmål, begrep eller tema av interesse for alle i gruppen.

En Sokratisk Dialog er langsom refleksjon og erkjennelse i praksis. Målsetningen er å lete etter definisjoner, derfor legges alle eksisterende definisjoner til side i dialogen, for deretter å komme frem til en mulig felles konsensus.

Metoden ble utviklet av den tyske filosofen Nelson i 1920. Han var inspirert av Kant og Sokrates. Hans mål var å forlate den teoretiske filosofiske sfæren og omsette dette til praksis.

Målet er bedre kommunikasjon

Det er mindre interessant å utveksle kunnskap eller synsing i en Sokratisk Dialog. Målsetningen er å lete etter mening bak det som sies. Enighet er ikke nødvendig. Uenighet skaper ny innsikt og næring til dialogen og diskusjonen. En Sokratisk Dialog virker selvutviklende på deltagerne. De fleste mennesker bruker begreper uten å ha reflektert nøye over hvilket verdimessig fundament begrepet har for dem. Sluttmålet i en Sokratisk Dialog er å komme, om mulig, frem til konsensus om et tema eller begrep. Konsensus kan være en felles forståelse for opplevd følelse og erfaring i menneskelig samhandling.  

Felles undersøkelse

          

Sokratisk Dialog er ingen debattform med en retorisk vinner. Målet er at hver  og en skal tenke og ta stilling selv, og at refleksjonen til slutt antar en form, som om tanken fantes i ett og samme hode

Du kan lese mer om Sokratisk Dialog i følgende bøker og artikler:

Thinking Through Dialogue (ed) Trevor Curnow pub
Practical Philosophy Press 2001 (available from the
Society for Philosophy in
Practice in UK
)

Free Space— Philosophy in Organisations, av Joe Kessel, Erik Boers, Pieter Mostert. Boom, Holland 2004

In english:

What Is Socratic Dialogue?

A Socratic Dialogue offers a chance to take part in a unique form of enquiry open to all; capable of promoting insight into an important question and providing an unusually rich experience of communication as it does so. It provides an accessible way to philosophise about fundamental and moral questions by reflecting systematically on lived experience.  Inspired by the example of Socrates it was developed as a consensus-seeking process by the German philosopher Leonard Nelson.

The dialogue takes as its basis a concrete example drawn from the experience of one of the participants. Once described in detail and made accessible to all, it provides a means for answering the question. Participants are helped to clarify and justify their thinking and develop shared insight as the dialogue progresses. They enhance their ability to define concepts, distinguish levels and types of thinking, express themselves clearly, listen and question effectively and build consensus. The dialogue process addresses feelings as well as thoughts, and group strategy and dynamics as well as philosophical understanding.

Today Socratic Dialogue is practised by philosophers in many parts of the world, especially in Europe, Australia and the United States. It has been employed to help public and private sector organisations solve problems, create shared knowledge, develop ethical understanding and reach robust decisions. Individuals attend public dialogues out of a desire to philosophise, to enhance their thinking skills or to develop their ability to communicate with others.

For further information also see:
Thinking Through Dialogue (ed) Trevor Curnow pub
Practical Philosophy Press 2001 (available from the
Society for Philosophy in Practice in UK), and Jos Kessels 'Socrates Comes to Market' in Reason in Practice: The Journal of Philosophy of Management Vol 1 Number 1 2001 pp 49 - 71.